Vi har jobbet på to kommunale klinikker i Gweru. Det finnes et hovedsykehus som er statlig
drevet. Her prøvde vi i lengre tid å få
til et besøk. Etter hard jobbing av
Karen - vår flotte medical koordinator - fikk vi innpass her. Vi var spesielt interessert i å se på Nyfødt
Intensiv avdelingen her. Bilder var ikke
tillatt inne på avdelingene, derfor kun beskrivelse her. Det som møtte oss var et lite meget varmt og
fuktig rom på ca. 15 kvm. Her var det to sykepleiere som hadde ansvaret for de
14 barna som var innlagt. To antikke
kuvøser med to premature i hver. Ingen
overvåkning eller oksygentilførsel i kuvøsene, heller ikke i.v., kun noen med
sonder. Barna lå på ryggen uten noen
form for leiring eller støtte. De ble
liggende i kuvøsen til de var 1500 gram og ble deretter lagt to og to i
sengene. Mødrene hadde liten tilgang
til barna sine. De pumpet seg og barna
ble matet med teskje. Tåteflasker ble
ikke brukt pga vanskelig å rengjøre. Vi
hadde fått med sonder og 10 sett med prematurt ulltøy fra Nyfødt i
Drammen. De var overlykkelig for gavene
og viste stor takknemmelighet. Sondene
ble umiddelbart tatt i bruk. De hadde
samme erfaring som oss at jentebabyene var sterkere og mer modne enn
guttebabyene og derfor greide seg bedre.
De så også at de premature fikk apneer og ble blå under mating og derfor
trengte stimulering og noen ganger litt O2.
I enkelte tilfeller ga de i.v. væske/ernæring. Vi fortalte litt om hvordan vi behandlet premature hjemme i Norge mtp leiring, støtte
og overvåking. Vi klødde i fingrene til
å lage rede og endre stilling til mageleie, men måtte jo respektere deres måte
å gjøre tingene på. De trengte at barna
var nakne med godt innsyn for å observere pusting etc.
Her står vi på utsiden av sykehuset sammen med pediatrisk
sykepleier Sophie fra Australia, psykiater Dr. Esther fra Sveits.
Vi fikk også omvisning på barneavdelingen, føde/barsel,
psykiatrisk. På barneavdelingen var det
spesielt mange brannskadde barn. Dette
skyldes at de ofte koker mat på åpen varme ute på bakken og barna er derfor
lett utsatt. I tillegg var det pneumoni,
diare’, dehydrerte, sår osv. Her lå de
på saler med forheng mellom sengene og de hadde med sin mamma.
Vi fikk inntrykk at
det var godt bemannet med helsepersonell.
Dette sykehuset var i bedre forfatning enn de kommunale klinikkene, selv
om de manglet mye på utstyrssiden. Pga
den politiske situasjonen i Zimbabwe i øyeblikket er det vanskelig for
utenlandsk helsepersonell å få lov å jobbe eller hospitere der. Det hadde vært spennende for oss og vært der
en periode. Antalope Park jobber med å
få til et rent medical program for kvalifisert helsepersonell på hospitalet,
men det er nok en stund til dette evt går i orden. I etterkant av vårt opphold i Zimbabwe fikk
vi høre at både Sophie og Esther ble møtt av representanter fra myndighetene i
forhold til manglende arbeidstillatelse.
De unngikk arresten med en advarsel om å avslutte arbeidet på
klinikkene……
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar