Noen klipp i fra hverdagslivet i Zimbabwe.

Ei lita frøken som koser seg langs veikanten:-)

Å bli tatt bilde av var populært!

 

En av mange tomatselgere

 

En blid gjeng!

Familien på "handletur"

Søsken tar vare på hverandre:-)

Klesvask i hagen.

Maiskolber til tørk

Videre i prosessen kommer maismel...

Som blir brukt daglig som tilbehør til middag.

Kiosker er å se på hvert hjørne.

Et typisk hjem, ingen luksus..

Fotografering var ikke alltid like populært.. Kan jo være skremmende med en blondine kommende mot deg med et brett smil og kamera 

På vei hjem fra markedet..

Sykkeldekk som leketøy..

Bananer i hagen

På vei hjem.

Besøk på Gweru Provincial Hospital

Vi har jobbet på to kommunale klinikker i Gweru.  Det finnes et hovedsykehus som er statlig drevet.  Her prøvde vi i lengre tid å få til et besøk.  Etter hard jobbing av Karen - vår flotte medical koordinator - fikk vi innpass her.  Vi var spesielt interessert i å se på Nyfødt Intensiv avdelingen her.  Bilder var ikke tillatt inne på avdelingene, derfor kun beskrivelse her.  Det som møtte oss var et lite meget varmt og fuktig rom på ca. 15 kvm. Her var det to sykepleiere som hadde ansvaret for de 14 barna som var innlagt.  To antikke kuvøser med to premature i hver.  Ingen overvåkning eller oksygentilførsel i kuvøsene, heller ikke i.v., kun noen med sonder.  Barna lå på ryggen uten noen form for leiring eller støtte.  De ble liggende i kuvøsen til de var 1500 gram og ble deretter lagt to og to i sengene.   Mødrene hadde liten tilgang til barna sine.  De pumpet seg og barna ble matet med teskje.  Tåteflasker ble ikke brukt pga vanskelig å rengjøre.  Vi hadde fått med sonder og 10 sett med prematurt ulltøy fra Nyfødt i Drammen.  De var overlykkelig for gavene og viste stor takknemmelighet.  Sondene ble umiddelbart tatt i bruk.  De hadde samme erfaring som oss at jentebabyene var sterkere og mer modne enn guttebabyene og derfor greide seg bedre.  De så også at de premature fikk apneer og ble blå under mating og derfor trengte stimulering og noen ganger litt O2.  I enkelte tilfeller ga de i.v. væske/ernæring.  Vi fortalte litt om hvordan vi behandlet  premature hjemme i Norge mtp leiring, støtte og overvåking.  Vi klødde i fingrene til å lage rede og endre stilling til mageleie, men måtte jo respektere deres måte å gjøre tingene på.  De trengte at barna var nakne med godt innsyn for å observere pusting etc. 

 

Her står vi på utsiden av sykehuset sammen med pediatrisk sykepleier Sophie fra Australia, psykiater Dr. Esther fra Sveits.

Vi fikk også omvisning på barneavdelingen, føde/barsel, psykiatrisk.  På barneavdelingen var det spesielt mange brannskadde barn.  Dette skyldes at de ofte koker mat på åpen varme ute på bakken og barna er derfor lett utsatt.  I tillegg var det pneumoni, diare’, dehydrerte, sår osv.  Her lå de på saler med forheng mellom sengene og de hadde med sin mamma.

 Vi fikk inntrykk at det var godt bemannet med helsepersonell.  Dette sykehuset var i bedre forfatning enn de kommunale klinikkene, selv om de manglet mye på utstyrssiden.  Pga den politiske situasjonen i Zimbabwe i øyeblikket er det vanskelig for utenlandsk helsepersonell å få lov å jobbe eller hospitere der.  Det hadde vært spennende for oss og vært der en periode.  Antalope Park jobber med å få til et rent medical program for kvalifisert helsepersonell på hospitalet, men det er nok en stund til dette evt går i orden.  I etterkant av vårt opphold i Zimbabwe fikk vi høre at både Sophie og Esther ble møtt av representanter fra myndighetene i forhold til manglende arbeidstillatelse.  De unngikk arresten med en advarsel om å avslutte arbeidet på klinikkene……

Vaart hjem Antalope Park, Gweru i Zimbabwe!

Antelope Park er et magisk sted.  Her finnes det 98 loever som  er en del av breeding programmet. Det er blitt helt naturig med daglige loevebroel.  Flere elefanter og masse hester som gaar fritt omkring, I tilegg til aper, Katter og hunder. Rett I naeromraadet finnes flere andre ville dyr, sjiraffer, antiloper, buffel, sebraer osv.. Og mange slanger, heldigvis  har vi ikke stoett paa noen ennaa. Men for noen dager siden, fant de ansatte en diger pytonslange, som hadde slukt en hel impala, men pytonslangen hadde ogsaa svelgt en stor pinne, som tok livet av den. Pytonslangen ble derfor et delikatesse maaltid for to av loevene her.

Naar vi snakker om maaltider -  vi blir skikkelig bortskjemt her nede naar det gjelder mat.  3 varme maaaltider hvis vi vil,  alt laget over grill som er vedfyrt.  Veldig god mat, kommer nok hjem med litt ekstra rundt midjen!  

Vi faar ogsaa vasket klaerne vaare og rommene blir ordna for oss.  Det blir litt av en overgang aa a komme hjem og handle, lage mat og vaske klaer selv.  Kanskje vi maa ta med oss en lokal en hjem.   Vi bor paa 4-manns rom og vi deler rom med to hyggelige troenderjenter.  Det er koyesenger paa rommet og dursj/toalett i naerheten.  Som regel er det varmt vann i dursjen, men de fyrer opp varmtvannet med ved, saa vi er avhengig av at de gjoer jobben sin.  I tillegg gaar stroemmen her nesten daglig.  Heldigvis har de aggregater her som da blir fliktig brukt.   


Egentlig er det ikke noe latmannsliv her nede.  Vi er som regel oppe foer kl 07 for aa dra inn til en av klinikkene.  Naar vi kommer tilbake er det ofte aktiviteter vi er satt opp paa, slik som liion-walk. Det vil ogosaa si at vi som regel er tidlig i seng, ofte mellom kl 22-23, hvis vi ikke tar'n helt ut og er oppe til kl 01.  Det er et flott spise og sitteomraade der vi kan cool'n med feks en kald Lionbeer.  De har akkurat aapnet en ny bar under tak med utsikt over elva/innsjoen.  Innimellom spaserer elefantene i vannkanten.  Riktig idyllisk.  I helgene jobber vi med loevene, feks vanner de, samler opp loevemoekk (ekkelt), klipper gress rundt innhengningene, gaar tur med de eller sitter cubsit, dvs sitter inne i innhegningen med loevene og er en del av flokken.  Det er egentlig helt raatt.  Vi har ogsaa vaert paa hesteridning og elefantridning i maaneskinn.  Ganske spenstig naar du rir der ute og du ser maanen og masse stjerner, sitter paa hesten og hoerer loevebroel i bakgrunnen.  Maa klype oss i armen for aa skjoenne at dette er faktisk virkelig.


Vi hadde tenkt aa poste noen bilder fra stedet, men dessverre faar vi ikke lastet opp bildene fra memorysticken.  Det hjelper ikke aa ringe IKT avd. her dessverre og ingen har fikset det til naa. Vi faar se hva vi faar til etterhvert.   Naa har vi snart vaert her i 4 uker og vi drar videre til Johannesburg og Kruger Park for safari paa lordag 14.april.  Det blir faktisk litt vemodig aa dra, vi har jo blitt kjent med mange nye mennesker her.  Voluenteers (de frivillige) kommer fra hele verden, feks. Australia, England, Sveits,
Australia, Hawai, Sverige, USA.  vi knytter mange hyggelige kontakter.  

Haaper alt er bra med dere alle der hjemme.  Og Nyfoedt Intensiv har vel tatt i bruk ny avdeling haaper vi.  
Gleder oss til a jobbe der.  Det blir kjempekontrast til den hverdagen vi har her.


En riktig loevehilsen fra oss

Foedestua

Vi har tilbrakt mest tid paa mor/barn klinikken.  Siste foedselen vi var med paa laa det tre foedende I et og samme rom, uten skjermbrett og med innsyn fra gangen.  Den foedende ble stort sett liggende alene under aapningsriene. Det var kun de omsorgsfulle nyfoedt sykepleierene som var der med kalde kluter og en hand aa holde i. Jordmor kom forest inn naar barnet var I ferd med aa komme.  Dette etter litt masing fra vaar side.  Resultatet ble en sprek pike paa 3,6 kg som vi veide, maalte og kledde paa. Her var det ikke hud mot hud I foerste runde. Men temeperaturen ble opprettholdt med tre lag med tykke tepper.

 

Her er det ikke mye digitalt og moderne utstyr.

Her er en liste over utstyr  den foedende maa bringe med seg til foedestuen.  Her faar de ingenting av klinikken..

 

Her er ingen data loggfoering- dette er pasientarkivet…

Hjemmebesoek I byen Gweru, Zimbabwe (2)

Under turen fikk vi ogsaa en omvisnig rundt I den eldste og fattigste bydelen.

Haandtverkeren

Skomakeren I gata

Blide frukt selgere som ogsaa var godt igang med dagens middag

Ser ofta barn som leker med bildekk…

I denne “fabrikken” lagde de peanut-butter…

Hjemmebesoek I byen Gweru, Zimbabwe

Torsdag var vi med klinikk sykepleieren paa hjemmebesoek. Pasientene var I hovedsak mentalt syke, men ogsaa pasienter som hadde vanskligheter med aa komme seg selv til klinikken pga alder og sykdom. Vi ble invitert inn I husene og standarden var saa som saa..

Stolt husmor!

Sjarmerende beboer.



Cowboy-girls:-)

Her ser dere cowboy-jentene paa hesteryggenJ



Egentlig maa alle bruke hjelm og sal, men Aggy har ikke bedre vett (  Slik skal det ikke gjoeres, fasit sees under)

I loepet av rideturen motte vi paa naert hold blandt annet giraffer, waterbucks, wild beast og monitor lizard (stor oegle) og mange impalaer. Og siden vi kommer ridende bryr ikke de ville dyrene seg noe om oss. Kuuult!!!



30 aars bursdag!

Fredag 23 Mars fylte Agnethe – her nede kalt Aggy - 30 aar!!! Og det ble feiret med kake med lys og norsk flagg.  Med Dan (en av lederene I Antalope Park) i spissen for hele kjoekkenteamet og en gjeng frivillige troppet de opp og sang bursdagssangen for Aggy.  Festen varte uover kvelden og den ble paa tradisjonelt vis avsluttet med at hun ble kastet I bassenget med klaerne paa.

Paa klinikken

Her ser dere oss sammen med noen av vaare nye blide kollegaer utenfor klinikken i te-pausen.

En av dagene paa jobb var det 6 ukers kontroll av baade mor og baby. Venterommet var stappfullt og de ble veid og sjekket paa rekke og rad.  Vi fikk mye ansvar og foelte at vi  var en del av teamet.  Dr.Grethe Bembridge sjekket fontaneller og reflekser saa det sto etter.  Og overlege Agnethe Hermansen hadde det store og utfordrende ansvaret med aa ta blodtrykk under meget stoeyende forhold.  Hygienen var saa som saa, tissa de litt paa vekta ble det bare toerket lett over med medbragt toeystykke av mor.  Vi har tatt noen bilder av rommene og utstyret som finnes her.

Dette er O2 kolben og baggen til akutt bruk.

Ikke akkurat velfyllt toeyrom



Elefant-ridning

Her ser dere oss paa elefantryggen.  Foerst fikk vi informasjon om elefantenes adferd og intelligens. Vi fikk proevesitte foer vi etterpaa fikk vi ri paa hver vaar sammen med elefanttreneren.  Lekkert utstyr med militaerhjelmer.  Safety before beauty. 

Da er arbeidsdagene pa klinikken igang. God mottakelse og rett  i arbeid. Vi befant oss pa en fode- avdeling.  Mammaen la for det meste for seg selv pa fodestua, noen kontroller innimellom, ingen tekniske hjelpemidler, plutselig full apning og skrik fra mammaen hores i gangen og barnet var klar til a mote verden.  Selvfolgelig kom nyfodtsostrene til, assisterte og var handtlangere for jordmor/far. Vi fikk erfart to fodsler idag. Mammaene var sterke og babyene var ute kun etter fa pressrier. Fodslene foregikk pa natur-metoden.

Ellers var oppgavene blandt annet a sjekke blodtrykk til gravide pa svangerskapskontroll. Manuell blodtrykksmaling ble praktisert og dette hadde jaggu de tekniske nyfodtsostrene glemt, men vi laerer fort sa dette gikk fint!

I tepausen var det shopping pa spiserommet. Det ble nye sko pa oss for a stotte ekstrainntekt til en av sykepleierne.

Vi avsluttet arbeidsdagen med et kort besok innom et barnehjem  -Hopefull Children Center- som er for gutter i aldermen 8- 16 ar. Stusselig…

Forovrig kan vi nevne at vi rakk en time i bassenget hjemme pa reservatet for afrikanske trommer kalte inn til middag.

Endelig fremme etter et og et halvt dogns reise, ankom vi Bulawayo Airport, som er et lite hangar-skur hvor det var oppsatt mange sakalte skranker, hvor de ansatte var ute dollar. Selvfolgelig var vi en av de utvalgte som matte betale toll for var "gratis koffert" full av utstyr fatt fra sykehuset hjemme. Agnethe ba flere ganger om a se denne regelen om for-tolling- men Grethe grep til slutt inn og sa -her er det andre "regler" som gjelder. Vi ble 12 dollar fattigere.

Vi ble hentet av en overfylt skranglete Toyota. Bilturen viste seg a bli den til na mest utfordrende opplevelsen. Under den 3 timer lange reisen i minst 100 km\t, ble vi stoppet to ganger i politi kontroll, en militaer post og vi sa uniformerte menn og damer med gunnere gatelangs.

Etter timer lenger og lenger ute i det utrolige vakre afrikanske landskapet, kunne vi sikte vart kommende hjem : Antalope Park!!

Vi fikk en varm velkomst og ble positivt overasket over hvor flott det var her:-)

Bo forholdet er hoyere enn forventet. Vi deler rom med noen andre som ogsa er her som frivillige. Bade de andre frivillige som er her og de ansatte som jobber her virker som noen god hjerta mennesker!

Vi har allerede rukket a vaere med pa en hel del akiviteter. Blandt annet har vi gatt tur med lover, ridd pa elefanter og gallopert med hest pa savannen. I morgen starter arbeidsdagen pa klinikken, noe vi er veldig spent pa hvordan blir!

Dagene her gar fryktelig fort, vi rekker nesten ikke a blogge, derfor ikke oppdatert for na, men mer info folger. Resepsjon stenger na...

En arbeidsdag på nyfødt intensiv hjemme i Norge!

Da bærer det snart av gårde fra våre vante omgivelser her hjemme i Norge. En av dem er jo vår fine arbeidsplass!

Vi tenkte vi skulle dele noen bilder fra vår arbeidsplass på nyfødt intensiv, for å kanskje få et større perspektiv på hvilke forskjeller vi kan møte når vi ankommer Afrika og arbeidsplassen der, kontra vår avdeling her.

Her står vi ved en kuvøse som en liten prematur/ dysmatur baby holder sin bolig når den ikke er liggende ute hud mot hud ute på brystet til sine foreldre. Dette med hudkontakt mellom baby og foreldre, er noe vi har høyt fokus på, på vår arbeidsplass hjemme i Norge, avdelingen har valgt å kalle seg for en kenguru avdeling. En link til de spesielt interesserte:  http://www.kangaroomothercare.com/. :-)

Det blir utrolig spennende å se hvordan de praktiserer på de sykehusene vi skal jobbe på i Zimbabwe. Blir sikker mye erfaringer vi kan lære av dem og kanskje de av oss :)

Vi gleder oss masse!

Ut på tur aldri sur :p

Kan det være Mitt Afrika??

Våre trolig kommende naboer den nærmeste fremtid...
Det ser da ganske koselig ut med løver og elefanter :-)